Det har vore mange innlegg og kommentarar til både prosess og innhald når det gjeld endring av politiet sin struktur og metode. Lite av det som er skrive har tatt utgangspunkt i politiet sitt ynskje om å kunne tilby ei betre polititeneste til dei som bur i Vest-Telemark i framtida.
Kriminalitetsbiletet slik dei fleste kjenner det, er endra. Dette har vore omtalt på radio, tv og i fleire nasjonale medier i samband med årsskiftet. Politidirektøren har peika tydeleg på desse utfordringane. Ho seier det ”ikkje er mogeleg å bekjempe den nye kriminaliteten utan ein heilt ny organisering av norsk politi”. Sjefen for Kripos og vår eigen politimeister har og peika på desse utfordringane.
Politiet jobbar strategisk med strukturendring og metodeutvikling i heile Telemark, og ikkje berre i Vest-Telemark. Det gjer me for å vere eit best mogleg reidskap til å forebyggje og kjempe mot den dagsaktuelle og framtidige kriminaliteten. Kven vil ta ansvar for at politiet i Vest-Telemark ikkje får høve til å innrette seg optimalt til denne utfordringa?
Vest-Telemark må ta del i og forme utviklinga. Me må ikkje verte ståande utanfor, utan moglegheit til å påvirke polititenesta i vår eigen region. Me må vera ein likeverdig samspelspartnar med resten av politiet i Norge.
Alle som tilbyr offentlege tenester er forplikta til å gje eit best mogleg tenestetilbod innanfor ramma av dei tildela ressursane. Kommunane i Vest-Telemark har gjennomført mange grep for å nå meir rasjonelle og tidsriktige løysingar på sine utfordringar innan renovasjon, barnevern, brann, feiartenester m m. Det er gjennomført ei stor NAV-reform, likningskontora og ambulansetenesta er omorganisert. Det er teke politiske og administrative grep for å kompensere for manglar ved den kommunestrukturen me har.
Somme seier at lensmannskontoret gir ei kjensle av tryggleik. Kor mykje er tryggleikskjensla verdt om tryggleiken ikkje lenger er reell? Etter mitt syn vert det faktisk ei betre polititeneste om politifolk kan patruljere og etterforske, i staden for å sitje på lensmannskontoret for å halde ei dør open når det ikkje lenger kjem mykje folk innom.
Innlegga i debatten dreier seg mykje om lokalisering og kva for fortrinn den einskilde kommune har i høve til dei andre, samt moglege tap av statlege arbeidsplassar. Er eit kontor i den einskilde kommune viktigare enn effektiv kamp mot kriminalitet? Det er ei utfordring at somme av vesttelemarkingane i debatten om polititenesta ikkje tenkjer heilskapleg i regionen. Er det eit betre alternativ å få ein politistasjon til dømes i Bø?
Eg har arbeidd i politiet i Vest-Telemark sidan 1986, og er overtydd om at polititenesta kan verte betre for publikum om me torer å se på han med nye auge.
Eg har no ansvaret for å drive arbeidet med polititenesta i Vest-Telemark vidare. Me har invitert alle kommunane i heile Vest-Telemark og næringslivet til å la seg representere i ei arbeidsgruppe som skal arbeide vidare med dette.
Ikkje noko er bestemt på førehand. Siktemålet er ei betre polititeneste for folk i Vest-Telemark. Mi von er å finne løysingar ein kan einast om.
Fram til sommaren er eg og viljug til å orientere nærare om arbeidet i kommunestyrer, Vest-Telemarkrådet, Vest-Telemarktinget og på næringslivssamlingar.
Kvifor ikkje høyre kva for argument me har før det trekkjast konklusjonar? Om ikkje risikerer ein å investere prestisje og fallhøgde på eit ufullstendig grunnlag. Då kan det være at folket i Vest-Telemark vert den tapande part.
Geir Kjartan Lid, lensmann og driftseiningsleiar i Vest-Telemar
– Vi må tørre å se polititjenesten med nye øyne, sier politimester Anne Rygh Pedersen. Vi er fortsatt tidlig i prosessen, og denne prosjektrapporten gir et godt utgangspunkt for en videre dialog med politikere, næringsliv og befolkning om polititjenesten i Vest-Telemark.
Hva tenker du om den framtidige polititjenesten i Vest-Telemark? Skriv gjerne en kommentar eller ta kontakt med oss på annen måte.
Ei prosjektgruppe med ansatte i politiet har utredet spørsmålet om sammenslåing av lensmannskontorer i Vest-Telemark. Fredag 15. januar leverte gruppa sitt arbeid, og onsdag ble politimesterens ledergruppe orientert om innholdet i rapporten.
– Jeg er tilfreds med at prosjektgruppa har kommet fram til at en eller annen form for sammenslåing av lensmannskontorer vil gi en bedre polititjeneste for publikum, forteller politimesteren. – Jeg tror prosjektgruppa har rett i at mer aktiv polititjeneste og et større fagmiljø er blant de faktorene som har størst betydning for å gi et enda bedre polititilbud til befolkningen.
Lensmannen klarer ikke alt alene
Politiet er i stadig større grad en kunnskapsintensiv virksomhet. Den grenseløse kriminaliteten rammer på tvers av geografien. Det stiller mye høyere krav til politiets kompetanse og samhandling enn tidligere.
– Publikum har krav på at polititjenesten i regionen holder høy faglig kvalitet. Den tida er forbi da lensmannen alene kunne håndtere det meste, sier Rygh Pedersen. – Vi er avhengige av hverandre, og må jobbe mye mer på tvers enn tidligere for å kunne løse felles utfordringer. Det gjelder ikke bare innad i Telemark, men også mellom politidistrikter og
over landegrensene.
Ikke konkludert
Lensmann Geir Kjartan Lid får nå ansvar for å lede den videre prosessen i Vest-Telemark. Nå ønsker politiet å sette ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra kommuner, næringsliv og brukere som kan jobbe fram et best mulig grunnlag for en senere beslutning om hvordan polititjenesten i Vest-Telemark skal være i framtida.
– Jeg har ikke konkludert på forhånd, og jeg håper andre heller ikke har det. Det er gjennom dialog og samarbeid de gode løsningene skapes, avslutter politimesteren.
Politimesterens presentasjon fra pressemøte 20. januar 2010:
Prosjektrapport om polititjenesten i Vest-Telemark:
Politiet skal skape tryggleik og gode tenester for publikum. For å styrke polititenesta i Vest-Telemark operativt og i straffesak, er det ei mål å få til ei betre og meir fleksibel utnytting av ressursane og å etablere større einingar med eit godt og robust arbeidsmiljø.
No skal ei prosjektgruppe utgreie samanslåing av lensmannskontora i Kviteseid og Seljord og lensmannskontora i Tokke og Vinje. Det er ikkje tale om økonomiske innsparingar, men om å jobbe smartare med dei ressursane politiet i Vest-Telemark har i dag.
Leiar i prosjektgruppa er lensmann Bjørn Håvard Olsen. Prosjektrapporten skal mellom anna beskrive demografi, arbeidsmengde, ressursar og handlingsrom, rekruttering og tilsettes forhold, publikumsservice og nærpoliti.
Politimesteren ynskjer at både politikarar og befolkninga engasjerer i framtida til politiet i Vest-Telemark.
Vest-Telemark Blad har nett skrive fleire gonger om temaet:
Lovens lange arm kan bli kortare (26.9.)
– No må politikarane på banen (29.9.)
– Handlar ikkje om innsparingar (1.10.)
Her ligg mandatet til prosjektgruppa:
Seinare vil den ferdige prosjektrapporten også bli offentliggjort.
Hva tenkjer du? Skriv ein kommentar, da vel?
Oppdatert: Varden skriv om prosessen i artikkelen «Politistruktur under lupen», og redaktør Lars Kise skriv også om saka på leiarplass «Lensmannens usikre framtid».
Morgendagens politi og de kriminalpolitiske utfordringene samfunnet vårt står overfor bør få vesentlig oppmerksomhet i valgkampen. Vi etterlyser en debatt som hever seg over enkeltsakene, som favner bredt og som baserer seg på fakta og forskning.
Kronikk publisert i Dagsavisen
av
Kirsten Lindeberg, politimester i Agder
Anne Rygh Pedersen, politimester i Telemark
Christine Fossen, politimester i Søndre Buskerud
Marie Benedicte Bjørnland, politimester i Vestfold
Sommersesong og ferieavvikling synliggjør og forsterker underliggende faktorer som krever en styrking av politiet. Befolkningsvekst, flere unge i aldersgruppen 15–24 år, økt innvandring fra ikke-vestlige land, urbanisering, marginaliseringsprosesser, økt alkoholkonsum, samt åpnere grenser mot EU bidrar enkeltvis og samlet til kriminalitet. Over tid er det ikke utdannet et tilstrekkelig antall med politifaglig bakgrunn fra politihøyskolen. Politidekningen – antall politiutdannede pr 1.000 innbyggere – har sakket akterut. Med årets høye opptak på 552 studenter er vi på rett vei, men det vil ta tid. Med dagens takt vil vi ikke ha samme politidekning som våre nordiske naboer før i 2020. Da vil vi forhåpentligvis ha nådd målet med 2 politiutdannede pr 1.000 innbyggere.
Årets finanskrisepakke muliggjorde tilsetting av sivile i politiet. Vi kommer til å få effekt av hvert hode. På flere områder kan vi frigjøre kapasitet til rene politioppgaver ved at sivilister forestår fangetransport, grensekontroll og overvåking av arrestanter. Men det er langt igjen før vi kan innfri de forventninger vi opplever at publikum har til oss. La oss understreke; vi opplever ingen krise i politiet. Men vi opplever at økt krav til kvalitet, rettighetsbaserte lovendringer, teknologiske nyvinninger – sammen med allerede nevnte kriminalitetsdrivende faktorer – setter oss på prøve.
Vi savner en analyse av hvor mye tid som medgår – og hvilke mannskapsressurser det fordrer å ivareta bl.a. fornærmedes nye og utvidede rettigheter, å gjennomføre avhør med lyd- og bildeopptak, samt å ivareta kravene til kvalitet i etterforskning av bl.a. familievoldssaker, voldtektssaker, æresrelatert vold og tvangsekteskap.
I disse dager har Politidirektoratet fremlagt en rapport om organisert kriminalitet. Bekjempelse av organiserte kriminelle gjenger og nettverk er svært ressurskrevende – men helt nødvendig. En del av denne kriminaliteten kan kun avdekkes ved politiets egen innsats. Det er ingen andre som anmelder bakmenn i narkotikatrafikken. Skal vi ta leddene som profitterer på narkotikaomsetning, krever det øremerking av personell over tid. Det forutsetter mannskapskrevende metodebruk, og ikke minst omfattende bruk av tolketjenester. Når vi er i en situasjon med knapphet på ressurser og personell med politifaglig bakgrunn, må vi prioritere knallhardt. Resultatet blir at oppfølging av mindre alvorlig kriminalitet må stå tilbake. Dette er noe publikum merker i sin hverdag.
Til høsten er det stortingsvalg. Vi mener at morgendagens politi og de kriminalpolitiske utfordringene samfunnet vårt står overfor, bør få vesentlig oppmerksomhet i valgkampen. Vi etterlyser en debatt som hever seg over enkeltsakene, som favner bredt og som baserer seg på fakta og forskning. Ikke minst behøver vi en debatt om bakenforliggende årsaker til at kriminalitet skjer – og hvem som har ansvaret for å forebygge.
Forslaget om å innskjerpe alkoholloven slik at man ikke kan skjenke alkohol lenger enn til klokken to om natten, er et eksempel på en lovendring som vil kunne få positiv innvirkning på voldsutviklingen i samfunnet. Vel å merke hvis det samtidig er lokalpolitisk vilje til å gjøre noe med andre faktorer som kan forebygge vold. Eksempler er tilstrekkelig med drosjeløyver og nattbusser, hyppig og konsekvent skjenkekontroll, samt begrensninger av steder hvor det serveres nattmat etter skjenkestopp.
Med dagens uteliv og feriemønster bruker politiet uforholdsmessig mye ressurser på å håndtere fyllerelaterte voldshandlinger og ordensforstyrrelser. Vi har vært nødt til å lage våre tjenestelister slik at det er mest mulig politi på jobb natt til lørdag og natt til søndag. Det betyr at på andre tidspunkt av døgnet når den del av befolkningen som ikke deltar i byens nattliv ønsker å se uniformert politi – for eksempel på en lørdag formiddag – er det ikke gitt at vi kan være synlig til stede.
Politiet kan ikke bekjempe kriminalitet alene. Kriminalitetsbekjempelse krever samarbeid mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner, næringsliv og private. Men mest av alt fordrer det et godt bemannet politi med tilstrekkelige ressurser til drift. Valgene og prioriteringene man gjør i dag, får følger for morgendagens politi. Vi håper tiden har kommet for en langsiktig og forutsigbar satsning på politiet.
Hva sier du? – Kom gjerne med ditt syn i kommentarfeltet!
Onsdag 3. juni er politimester Anne Rygh Pedersen i Vest-Telemarkrådet for å diskutere den framtidige polititjenesten i Vest-Telemark. Vest-Telemarkrådet har ordførerne i Fyresdal, Hjartdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord, Tokke og Vinje som faste medlemmer.
Politimesteren ønsker en mer aktiv og fleksibel operativ polititjeneste i Vest-Telemark. I dag brukes en stor del av ressursene til å holde døra til lensmannskontoret åpen store deler av uka.
Hva gir størst trygghet? Er det tryggere med en kontoransatt eller lensmann som holder kontordøra åpen, eller er det bedre om det finnes en politipatrulje i rimelig nærhet som kan komme dit du er, dersom du trenger hjelp?
Med dagens reservetjeneste ligger faktisk lista ganske høyt for å få patruljen til å rykke ut om ettermiddagen. Det er dyrt å drive på overtid. Det foregår antakelig en del kriminalitet i Vest-Telemark som politiet ikke klarer å fange opp på grunn av dette. Den viktige øst-vest-forbindelsen langs E-134 burde også vært hyppigere kontrollert for kriminelle langs veien. Folk på aktiv tjeneste betyr at det skal være tilgjengelige patruljer, og det vil også være lettere å drive oppsøkende virksomhet.
Det blir en avveining mellom publikumstilbudet ved et lensmannkontor og den aktive operative polititjenesten. Vest-Telemark har nå fått en ny sivil stilling. Denne må utnyttes maksimalt, slik at politifolk kan gjøre politioppgaver. Likevel mener politimesteren det er nødvendig å gjøre ytterligere grep.
Den optimale løsningen fra politiets synspunkt ville være ett stort lensmannskontor, sentralt plassert langs E-134. Det ville gitt størst mulig fleksibilitet til å drive aktiv polititjeneste. Så er spørsmålet om det ikke også vil være nødvendig å opprettholde et servicetilbud til befolkningen i alle kommunene, for eksempel en dag i uka.
Spørsmålet er om politikerne og befolkningen ønsker en optimal løsning, eller om de bare ønsker å gå noen skritt på vegen. Hva synes du? Er du berørt eller engasjert i denne saken, vil vi gjerne høre ditt syn i en kommentar nedenfor.
Se forhåndsomtale av besøket i Varden her og et tidligere intervju med driftsenhetsleder Torodd Aase i Vest-Telemark Blad her.
Her er Vest-Telemark Blads reportasje fra besøket, og her er Vardens omtale.
Politimester Anne Rygh Pedersen inviterer til dialog om strategisk utvikling av politiet i Telemark. Nedenfor finner du presentasjonen hun bruker til dette temaet internt i politiet og når hun er ute i kommunestyrer og på andre arenaer i Telemark.
Hva synes du? Har du spørsmål til eller synspunkter på presentasjonen – legg inn en kommentar, da vel?
Politimesteren i Telemark har lagt fram forslag om å slå sammen lensmannskontorene i Bø og Sauherad til et nytt lensmannskontor, beliggende i Bø. Saken er omtalt i media tidligere denne uka, blant annet her «Lensmannskontoret kan forsvinne til Bø» på ta.no, her «Ryddesjau i polititelemark» på varden.no, og her «Vil legge ned lensmannskontor» på nrk.no/ostafjells.
Sett fra politiets side er det mange gode grunner til å slå sammen kontorene – de ansatte har et sterkt ønske om det og det vil gi politifolkene større mulighet til å reise ut og jobbe med saker blant folk i stedet for å holde kontordøra åpen.
Kommunestyrene i Bø og Sauherad skal behandle politiets forslag før sommeren. Her finner du rapporten med forslaget som er oversendt kommunestyrene.
Vi skjønner at det å slå sammen lensmannskontor skaper engasjement. Denne bloggen er opprettet for å kunne føre dialog med dere om nettopp slike spørsmål. Hva synes du? Legg gjerne inn en kommentar.
Politiet er i forandring. Samfunnet endres, og nye utfordringer og muligheter skapes, ikke minst for politiet. Strategisk utvikling er blitt en vesentlig del av politiets virksomhet.
Vi tror at mer åpenhet og deling kan bidra til å skape større forståelse for politiets arbeid. Vi tror også at mer åpenhet og deling kan gjøre det lettere for publikum å akseptere at polititjenesten forandrer seg. Vi tror at mer åpenhet og deling kan bidra til å opprettholde den høye tilliten til politiet.
Sosiale medier gir nye muligheter for deling og diaolog. Vi vil gjerne prøve, og starter med denne bloggen, en facebook-side og en twitter-konto. Vi ser mange muligheter – så gjenstår det å se hvilke vi tar i bruk. Lytte, lære, prøve og feile får være tilnærmingen.
Anders Jølstad, kommunikasjonsrådgiver
Politiet i Telemark 